Se det store i det små

heart
Se nøye skal du øyne det store idet små sa min mormor. Jeg tenker på det ofte. Klisje, kanskje. ”Lukte på blomstene” og sette pris på det man har rundt seg… Man hører og leser om det stadig men gjør man egentlig noe med det? I en verden som vår som har så enormt mye støy, og ikke minst behov for materiell tilfredsstillelse.

Jeg fant hjertet på en slitt murvegg. I vår egen bakgård. Der sykler kommer for å dø, som Irish sier. Midt i kaoset blant nye og gamle sykler – mer eller mindre hele – er hjertet som tagget inn veggen. Ikke glem å elske….også.

Jeg er nok ekstra søkende om dagen. Som om jeg bygger opp et mentalt immunforsvar i forkant av turen vår, samtidig som jeg prøver å legge av meg gammelt slagg av bitterhet og negative følelser som ikke skader andre enn meg selv. Det skader hvertfall ikke personene jeg har brukt gud vet hvor mye negativ energi på i irritasjon.

puzur
Passende også da kanskje at mine søte latviske naboer (som stadig skjemmer oss bort!) kom på døra med en puzur! Den kan minne om en drømmefanger, ikke sant?! En puzur, skal ifølge mine naboer fange opp dårlige energier. Etter en stund skal puzur’en brennes og med den vil da de dårlige energiene forsvinne.
Det er en tradisjon fra Balkan fikk jeg vite. Puzur’en er laget av siv, og jeg synes den er utrolig dekorativ. Blir synd å brenne den av den grunn!

Jeg får kjøpe noen blomster istedet og lukte på dem. Titte ut på hjertet på veggen før mer maling flasser av, og glede meg over det som er og det som kommer.

Ha en riktig fin uke! 🙂

Advertisements

Will it travel?

Det ser ut til å bli en trend. Men vi er fortsatt bare i januar og det kan jo fortsatt være et nyttårsforsett som etterhvert faller i fisk. Akkurat som treningsambisjonene. Varer det derimot er det interessant. Jeg snakker om shoppestoppen som stadig flere sier de skal ha. Klær og stæsj er billig, og det er så lett så lett, å bare ta med noe hjem. Igjen. Og igjen. På nett og i blader leser vi om sesongenes må-ha, og siden alle andre har det, så uniformerer vi oss vi også. I den kuleste jakka. De trendy skoene. De riktige accessoarene. Og som toppen over i’en, de rette duppedittene, om de nå har epler eller ikke i logoen. Trender snurrer fortere og fortere og vi henger ivrig på.

Men alle trender får en mottrend. Kanskje er det dette som nå skjer?
Jenny Skavland skal avstå fra shopping i et halvt år (og har gitt ut bok om omsøm av gamle klær). En jentegjeng på fire har satt som mål å ikke shoppe i løpet av 2013 i det hele tatt, og stadig flere henger seg på. Bra – hvis diskusjonen om forbruk kommer på agendaen, og får folk til å tenke på hva de faktisk drasser med seg hjem i handleposene sine.

For hvor mange sko trenger vi egentlig? Og vil vi virkelig bruke den siste blusen vi handlet på impuls eller vil den bli liggende i skapet med prislappen på? Hva er galt med høstjakka fra ifjor, trenger vi virkelig en ny i år selv om den har ”feil” farge?

Jeg leser mange blogger og jeg får helt vondt når jeg ser forbruket mange har. Akkurat som jeg blir helt matt av å lese enkelte glossy magasiners tåredryppende historier fra den 3.verden mens de på neste side lister opp sesongens varer du bare MÅ løpe og kjøpe! Det blir så platt. Salgsplakater skriker mot oss, og strategiske produktplasseringer sniker seg inn på nye arenaer. Og det er ikke bare klær og sko, men…det meste!

Trenger vi alt dette? Trenger vi like mye som sidemannen?

Jeg håper at trenden varer en stund. Ikke nødvendigvis en full shoppestopp (som jo får følger for butikkene og deres ansatte), men at vi ser at vi kan klare oss med mindre, og likevel ha det bra. At vi lærer oss å sette mer pris på de tingene vi kjøper, og tenker langsiktig med tanke på kvalitet. Jeg håper at Skappelgenserens strikketrend strekker seg såpass, at alle de som bestilte garn og pinner vil fortsette på nye strikkeprosjekter, og med det få et mindre bruk og kast-forhold til det de har laget. Nettopp fordi de har lagt tid og energi på det.

Selv har jeg ikke annonsert noe shoppestopp for 2013. Jeg har ganske lavt forbruk, mye på grunn av en annen faktor; for selv om jeg shopper litt klær og sko innimellom selv, er spørsmålet jeg nå må stille meg: Will it travel?
Jeg skal på langtur i en bil, og jeg har tenkt til å bli borte en god stund. Det sier seg selv da at jeg ikke kan drasse med meg en svær garderobe av tekstiler. Det må begrense seg til praktiske klær i forhold til temperatur og værforhold, og klærne må tåle å reise.

travel

Med dette i bakhodet blir det ikke så mye shopping. Og det er veldig greit. Ved første øyekast ser jeg jo mye kult i butikkene, og jeg har sett flere plagg jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg, men de ville ikke vare så lenge på denne turen. For når man ser nærmere på kvaliteten, er det lett å henge plagget tilbake. Det vil ikke puste bra nok, det vil miste formen, det vil slites for fort eller det vil nuppe seg og bli stygt. Jeg kan ikke forsvare å kjøpe det. Og penger spart betyr mer penger til turen. 🙂

I høst var vi en jentegjeng som hadde bytteparty. I en gedigen kleshaug fant alle noe de ville ha. Sko, vesker, skjerf og smykker fikk nye eiere. Det jeg syntes var gøy var at jeg fant spesifikke type plagg som jeg hadde gått en stund og tenkt på, og flere av de andre jentene sier det samme. Anbefales!

Jeg håper shoppestoppere fullfører og ikke tar igjen alle innestengte shoppingabstinenser 1. januar 2014 i en eneste stor handleorgie. Jeg håper folk finner verdi i å bytte og låne istedet. Og jeg håper symaskiner og strikkepinner får gå varme. Jeg har tatt opp pinnene selv og lærer meg å strikke sokker. Det kan komme godt med på turen. For meg selv og andre. 🙂

Hjernen trenger ikke å være alene

Vi skulle bare ta en kaffe. Skravle litt. Men det var mandag og quiz-dag. Vi visste ikke det, men vi tok utfordringen og ble med, selv om vi var bare to. Vi kan ikke ha gjort det så aller verst siden vi fant ut at vi skulle være med neste gang også. Og gangen etter der igjen…og igjen og igjen. Så ble vi hekta.

Begynte å lese nyhetene nøyere. Leste oss opp på spesialtema. Dro frem gamle TP-kunnskaper. Alle disse tingene en kan men som man aldri får bruk for – før man havner på quiz.

Nå møtes vi en gjeng én gang i uka. Vi har fått nye venner og nye kunnskaper. Om fobier, bjørner og brus, om hvor mange bøker det er i bibelen eller hvilken OL-gren Sala Palmer konkurrerte i. Vi har oppdaget spennende musikk, hørt merkelige coverlåter.

Det fokuseres mye på trening og helse i media. Man må ikke glemme hodet også! Min mormors største skrekk var å ikke være klar i hodet ettersom hun ble eldre, så hun løste kryssord jevnlig. Og vi – en dag i uka trimmer vi hjernen og pleier det sosiale. En god kombinasjon! Ekstra stas når vi kommer på pallen selvfølgelig. 🙂

Det er her det skjer.

Oh, the human race…

Sist Joe og jeg reiste til Australia, mellomlandet vi i Brunei og hadde en lengre transit der. Siden vi skulle ut av flyplassen måtte vi fylle ut et visumskjema, og et av punktene vi skulle fylle ut der var ”Race”. Jeg synes det er irriterende nok å fylle inn ”Religion”. Om jeg er  grønn, sort eller hvit, om jeg er muslim, hinduist eller ateist bør ikke ha noe å si. De får passnummeret – det bør holde. Vi lot det hele stå tomt. Tenkte de fikk heller påpeke det. Noe de ikke gjorde.

I høst hadde Irish et ærend på sykehuset i England og måtte fylle ut et skjema i forkant. Jeg satt og måpte da jeg fikk se hva han måtte fylle ut. Jeg kan skjønne at ulike menneskegrupper kan være disponible for forskjellige ting (om det er derfor de spør), men jeg synes dette var i overkant…pirkete…

Hva synes du?

Here we are in the jungle of…2012

– Det må smelle snart, sier hun og drikker en slurk av teen. Hun skulle bare kjøpe en bok av meg. Gi meg pengene og så skulle våre veier skilles igjen. Men hun ga meg en klem, en kjærlighet på pinne og satte seg ned med en kopp te. Koselig!
Hun ser alvorlig på meg og jeg kjenner igjen alle ordene. Jeg hadde hørt dem fra mange forskjellige mennesker nå.
– Datteren min er så stressa! Alt skal være så…perfekt hele tiden. Og alt forbruket…! Jeg kikker ned på avisen ved siden av meg. Den har ikke så mye positivt å si den heller.
Hadde det vært en av mine alternative venninner som satt foran meg nå hadde samtalen peiset inn på Mayakalender, profetier, endetidsspekulasjoner og tanker om høyere bevissthet. Det må smelle snart.

Mange mener at mye tyder på at noe vil skje. Mayakalenderen sier det, bibelen sier det, Nostradamus sier det osv osv. Men hva? Et mer interessant spørsmål: hva er det man VIL skal skje? Ønsker man å løftes til en høyere bevissthet og leve som glade lys i en evighet, eller vil man dø i et ragnarok forårsaket av polskifter og eksplosjoner fra sola? Vil man fortsette livet akkurat som før eller ønsker man besøk utenfra (om de besøkende i så fall vil ha gode eller onde intensjoner er jo også en diskusjon).

Jeg synes det siste er interessant. Og med det tenker jeg tilbake på noe jeg leste om den islandske artisten Bjørk for mange år siden. Når hun var liten og foreldrene hennes kranglet, ønsket hun så gjerne at David Attenborough ville sette seg på åskammen bak huset og forklare hva som egentlig skjedde.

Kanskje det er det jeg tenker om 2012… At det skal komme en høy, blå Avatar-versjon av  Attenborough som setter seg ned og engasjert forklarer hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Mot hverandre, mot dyrene, mot jorden… Alt vi tror på, alle handlingene vi gjør.

Og jeg håper han tar meg med hjem til Pandora etterpå 🙂


Fra Palenque i Mexico.