Rosablogging!

sunglasses
Jah! Ifjor fant jeg noen finfine solbriller på River Island i Edinburgh, og sutret litt for at de bare hadde dem i blå og ikke sorte.
Det er ikke ofte jeg finner solbriller som passer ansiktet mitt, så når jeg da endelig finner noen blir jeg hoppende glad, men jeg vil jo helst ha dem i farger som varer en stund.
Jeg var på jakt etter noe helt annet da jeg rotet meg inn på River Island her jeg er nå. Og der vet du, der hadde jammen meg denne solbrillemodellen i år også. Hurra!

 

Things

Vi pakker. Vi skal jo på langtur, og kvitter oss med det aller meste. De få tingene vi skal beholde går i en kiste som nå står på stuegulvet og sakte men sikkert fylles.
Jeg har gått inn i en slags asketisk mental wannabe-boble. Ting tynger meg, jeg vil eie så lite som mulig. Kanskje fordi nettopp alle disse tingene som fortsatt er i leiligheten gir følelse av at avreise ennå er langt unna. Det skal nok gå seg til – på et tidspunkt må vi bare få unna alt. Selge, gi bort, kaste…

Og så da – når kista en dag skal åpnes igjen, hvor er vi da? Når den lange bilturen er over og vi skal roe oss ned et sted – forhåpentligvis. 🙂

I en mappe på maskinen min har jeg inspirasjonsbilder på hvordan jeg vil ha det rundt meg. Hva jeg vil ha rundt meg. Og selv om vi er litt i den simple living-greia, og Irishen min vil lage møblene selv, og vi liker en røff, rustikk stil, så dør jeg litt hver gang jeg ser denne stolen fra Herman Miller.
Jeg har sittet i den – den er GOD!

Herman Miller

Påske

Jeg er liksom ferdig med vinter og snø når påsken henger over oss. Så har jeg aldri vært så ivrig på ski heller, men når solen begynner å varme og det drypper fra takrennene, da søker jeg meg til sjøen heller enn fjellet.

Lilleskagen 30.mars 2013:
ls04
ls06 ls05
ls03
ls02

 

 

I’m addicted

knitting

Mens folk har strikket VM-gensere, skappelgensere (og -jakker!)  osv. rundt her i landet har jeg strikket sokker. Følte meg veldig huslig som strikket sokker til min kjære Irish nylig :-D, men de ble veldig bra, og garnet er helt nydelig! («STERK» med alpakka- og merinoull).

Med sokkestrikkingen føler jeg dessuten at jeg har tatt opp en arv. Min kjære mormor var nemlig den O Store sokkeprodusent for fjern og nær. Hun hadde alltid et prosjekt på gang, og tok gjerne imot bestillinger fra oss.
(Regnbuesokkene var legendariske :-D)
Døtrene hennes tok opp arven, og nå har jeg endelig satt meg fore å lære dette jeg også.

For sokker for man jo aldri nok av egentlig. En glimrende gave er det også. Om det er her hjemme eller når vi ruller rundt i verden. Jeg tror også strikkingen kan være en fin døråpner i møte med nye bekjentskaper ute på tur akkurat som gitarene vi har hatt med har vært det.

Da jeg hørte på et intervju av trendanalytiker Li Edelkoort for kort tid siden påpekte hun forresten at det oppleves en økende interesse for det håndlagede rundt omkring, ikke bare her i Norge.
Så kanskje vi nå kommer til et metningspunkt på det masseproduserte og vil ha noe eget og genuint… Jeg jubler hvertfall! Det er også noe med det å holde gamle teknikker vedlike, og ikke la dem gå i glemmeboken.

Jeg strikker. Og strikker… Jeg har mer STERK-garn liggende, så det blir et sokkepar til meg selv også. I tillegg strikker jeg nå på et tøffel-sokkepar. Veldig spennende!
Og pinnene? De er i tre. Trepinner er virkelig noe helt annet enn metallpinner! Presset på fingrene føles mykere når man bruker tre, og jeg tviler på at jeg vil bruke metall igjen.

Inspirasjon og ideer?

Se det store i det små

heart
Se nøye skal du øyne det store idet små sa min mormor. Jeg tenker på det ofte. Klisje, kanskje. ”Lukte på blomstene” og sette pris på det man har rundt seg… Man hører og leser om det stadig men gjør man egentlig noe med det? I en verden som vår som har så enormt mye støy, og ikke minst behov for materiell tilfredsstillelse.

Jeg fant hjertet på en slitt murvegg. I vår egen bakgård. Der sykler kommer for å dø, som Irish sier. Midt i kaoset blant nye og gamle sykler – mer eller mindre hele – er hjertet som tagget inn veggen. Ikke glem å elske….også.

Jeg er nok ekstra søkende om dagen. Som om jeg bygger opp et mentalt immunforsvar i forkant av turen vår, samtidig som jeg prøver å legge av meg gammelt slagg av bitterhet og negative følelser som ikke skader andre enn meg selv. Det skader hvertfall ikke personene jeg har brukt gud vet hvor mye negativ energi på i irritasjon.

puzur
Passende også da kanskje at mine søte latviske naboer (som stadig skjemmer oss bort!) kom på døra med en puzur! Den kan minne om en drømmefanger, ikke sant?! En puzur, skal ifølge mine naboer fange opp dårlige energier. Etter en stund skal puzur’en brennes og med den vil da de dårlige energiene forsvinne.
Det er en tradisjon fra Balkan fikk jeg vite. Puzur’en er laget av siv, og jeg synes den er utrolig dekorativ. Blir synd å brenne den av den grunn!

Jeg får kjøpe noen blomster istedet og lukte på dem. Titte ut på hjertet på veggen før mer maling flasser av, og glede meg over det som er og det som kommer.

Ha en riktig fin uke! 🙂

Will it travel?

Det ser ut til å bli en trend. Men vi er fortsatt bare i januar og det kan jo fortsatt være et nyttårsforsett som etterhvert faller i fisk. Akkurat som treningsambisjonene. Varer det derimot er det interessant. Jeg snakker om shoppestoppen som stadig flere sier de skal ha. Klær og stæsj er billig, og det er så lett så lett, å bare ta med noe hjem. Igjen. Og igjen. På nett og i blader leser vi om sesongenes må-ha, og siden alle andre har det, så uniformerer vi oss vi også. I den kuleste jakka. De trendy skoene. De riktige accessoarene. Og som toppen over i’en, de rette duppedittene, om de nå har epler eller ikke i logoen. Trender snurrer fortere og fortere og vi henger ivrig på.

Men alle trender får en mottrend. Kanskje er det dette som nå skjer?
Jenny Skavland skal avstå fra shopping i et halvt år (og har gitt ut bok om omsøm av gamle klær). En jentegjeng på fire har satt som mål å ikke shoppe i løpet av 2013 i det hele tatt, og stadig flere henger seg på. Bra – hvis diskusjonen om forbruk kommer på agendaen, og får folk til å tenke på hva de faktisk drasser med seg hjem i handleposene sine.

For hvor mange sko trenger vi egentlig? Og vil vi virkelig bruke den siste blusen vi handlet på impuls eller vil den bli liggende i skapet med prislappen på? Hva er galt med høstjakka fra ifjor, trenger vi virkelig en ny i år selv om den har ”feil” farge?

Jeg leser mange blogger og jeg får helt vondt når jeg ser forbruket mange har. Akkurat som jeg blir helt matt av å lese enkelte glossy magasiners tåredryppende historier fra den 3.verden mens de på neste side lister opp sesongens varer du bare MÅ løpe og kjøpe! Det blir så platt. Salgsplakater skriker mot oss, og strategiske produktplasseringer sniker seg inn på nye arenaer. Og det er ikke bare klær og sko, men…det meste!

Trenger vi alt dette? Trenger vi like mye som sidemannen?

Jeg håper at trenden varer en stund. Ikke nødvendigvis en full shoppestopp (som jo får følger for butikkene og deres ansatte), men at vi ser at vi kan klare oss med mindre, og likevel ha det bra. At vi lærer oss å sette mer pris på de tingene vi kjøper, og tenker langsiktig med tanke på kvalitet. Jeg håper at Skappelgenserens strikketrend strekker seg såpass, at alle de som bestilte garn og pinner vil fortsette på nye strikkeprosjekter, og med det få et mindre bruk og kast-forhold til det de har laget. Nettopp fordi de har lagt tid og energi på det.

Selv har jeg ikke annonsert noe shoppestopp for 2013. Jeg har ganske lavt forbruk, mye på grunn av en annen faktor; for selv om jeg shopper litt klær og sko innimellom selv, er spørsmålet jeg nå må stille meg: Will it travel?
Jeg skal på langtur i en bil, og jeg har tenkt til å bli borte en god stund. Det sier seg selv da at jeg ikke kan drasse med meg en svær garderobe av tekstiler. Det må begrense seg til praktiske klær i forhold til temperatur og værforhold, og klærne må tåle å reise.

travel

Med dette i bakhodet blir det ikke så mye shopping. Og det er veldig greit. Ved første øyekast ser jeg jo mye kult i butikkene, og jeg har sett flere plagg jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg, men de ville ikke vare så lenge på denne turen. For når man ser nærmere på kvaliteten, er det lett å henge plagget tilbake. Det vil ikke puste bra nok, det vil miste formen, det vil slites for fort eller det vil nuppe seg og bli stygt. Jeg kan ikke forsvare å kjøpe det. Og penger spart betyr mer penger til turen. 🙂

I høst var vi en jentegjeng som hadde bytteparty. I en gedigen kleshaug fant alle noe de ville ha. Sko, vesker, skjerf og smykker fikk nye eiere. Det jeg syntes var gøy var at jeg fant spesifikke type plagg som jeg hadde gått en stund og tenkt på, og flere av de andre jentene sier det samme. Anbefales!

Jeg håper shoppestoppere fullfører og ikke tar igjen alle innestengte shoppingabstinenser 1. januar 2014 i en eneste stor handleorgie. Jeg håper folk finner verdi i å bytte og låne istedet. Og jeg håper symaskiner og strikkepinner får gå varme. Jeg har tatt opp pinnene selv og lærer meg å strikke sokker. Det kan komme godt med på turen. For meg selv og andre. 🙂